Dette er mitt liv, la meg gå 

Bare vit at jeg prøvde få meg fri
Prøvde føre varmen til
Noe dypt som kunne skinne lys på
Det som visner i morgen
Vet jeg mister forståelse
Vet jeg rister bort sårbarhet og
Viskler bort nærheten vår
Tror at verden misliker ulykkelige, mislykka folk
Har alltid vært én av dem
Kan prøve playe men alle ser gjennom det
Ekke okay med å føle meg fremmed
Er så fakkings skremmende fake
Og har ikke hørt no fra høydene
Mister snart troen
At redningen kommer fra han som er høyere
Gud takke opp telefon, takke engang opp telefon
Alene er vekten for stor
Alle i slekten er kun ateister og ingen vil be for meg
Veit at det sette no spor
Selvutslettende, splitta i to
Kan ikke rette opp alt som er ondt
173 under bakken det begynner bli vondt
Nå er jeg i hvert fall forsont med min tro